Øvre Richter Frich og Jonas Fjeld er i Klassekampen. Les artikkel her

Øvre Richter Frich og Jonas Fjeld er i Klassekampen. Les artikkel her
mars 10, 2016 Dr. Spruce

Frich_Elvestad_small

Denne artikkelen er publisert i Klassekampen 10.03.2016 under vignetten “Med andre ord”.

(Faksimile av artikkelen finnes nederst i denne teksten)

Av Christian G. Falch

Hvorfor fikk fascisten Sven Elvestad en pris oppkalt etter seg, mens fritenkeren Øvre Richter Frich ble stemplet som fascist? Øvre Richter Frich og Sven Elvestad/Stein Riverton var begge konger av populærlitteraturen. Den ene endte på pidestallen og den andre i en brun skuff.

Hva skjedde egentlig med mellomkrigstidens store norske populærlitteratur-forfattere?

La oss spole tilbake til 1970-tallet, la meg dele et minne:
I min familie ble det lest mye. Mye av alt, også mye krim. Gjemt bakerst i krimhylla sto Jonas Fjeld-serien. Ung og uvitende ble jeg fascinert av de særegne omslagene. Når jeg tok fram disse bøkene og viste dem til mine foreldre, skjønte jeg at noe var galt.
Jeg skjønte at det var noe skambelagt over disse bøkene. De var ikke ansett for å være helt “stuerene”.
Dette var sent på 70-tallet, og det har siden da hengt en “brun skodde” over Øvre Richter Frich. Han fikk stempel som fascist og ble uspiselig for den intellektuelle eliten. Han ble bokstavelig talt puttet i skuffen og gjemt.

Et historisk tilbakeblikk
La oss spole enda lenger tilbake. Til 1932. Sven Elvestad intervjuer Øvre Richter Frich i forbindelse med Frichs 60 års dag. Begge har da vært litterære superstjerner i mange år og samtaler belevent om mat, drikke og krimlitteratur. Som bildet viser er de ikke fremmed for å ta seg et glass og en god sigar til arbeidet. Med god grunn. I 20 år hadde de solgt enorme mengder underholdningslitteratur.
Sven Elvestad skrev under pseudonymet Stein Riverton og hans figurer Asbjørn Krag og Knut Gribb ble raskt bestselgere.

Øvre Richter Frichs første bok om dr. Jonas Fjeld kom i 1911. Serien ble en umiddelbar suksess. De knyttede næver fikk strålende kritikker og solgte i store opplag. Dr. Jonas Fjeld ble et nasjonalt ikon. Hans verdensomspennende eventyr inneholdt utrolige oppfinnelser og påfunn. Frichs Jules Verne lignende bøker inspirerte generasjoner med nordmenn. Ingen kalte Frich for fascist eller Jonas Fjeld for et nazi-ikon.

Likeverdige superstjerner?
Begge var journalister, de bodde for det meste i utlandet og livnærte seg av å skrive. Men en ting var forskjellig. Elvestad var tydelig uttalt fascist, mens Frich var erklært apolitisk. Han hadde klare meninger ja, men foraktet alt som liknet gruppetenkning og politikere generelt.
Da Elvestad døde i 1934, var han fortsatt overbevist fascist. Da Frich døde i sitt hjem utenfor Stockholm i 1945, hadde han aldri vist noe annet en forakt for nazistene og nektet blant annet å gi ut Jonas Fjeld på et naziforlag.

I dag står Riverton og detektivene Krag og Gribb igjen som norsk krim-kanon. Det samme kan man ikke si om Jonas Fjeld. Han ligger fortsatt i den brune skuffen.

DRS_cover_JF_380_1_3

Hvorfor ble det slik?
I 1965-67 utga Helge Erichsens forlag hele Jonas Fjeld-serien på nytt, med Harald Damsleths omslag fra 30-tallet. Disse bøkene sirkulerte i store opplag og var den perfekte hoggestabbe for akademia på begynnelsen av 1970-tallet.

Jonas Fjeld-serien inneholdt “alt” som var galt:
– Sterk norsk mann.
– Svake hjemmeværende kvinner i nød.
– Onde kommunister.
– Omslag lagd av en nazist.
Det er ikke vanskelig å skjønne at denne politisk ukorrekte cocktailen ble vond å svelge.

Flere av tidens litteraturforskere jobbet ut fra en analytisk moteretning hvor det var viktig å avdekke underliggende, ideologiske føringer i populærlitteraturen. Professor Willy Dahl omtalte Øvre Richter Frich i 1975 som “den norske triviallitteraturens mest erklærte rasist og voldsromantiker; han er antikommunist av det mest vulgære, hetsende slag, og det er klare fascistiske trekk i alt han har skrevet”.

Christopher Hals Gylseth gir et annet bilde i sin biografi fra 1997: “Visst var Øvre Richter Frich rasist, men de rasistiske synspunkter som kom til uttrykk i hans romaner var alminnelig aksepterte oppfatninger i mellomkrigstidens Norge og Europa. Ikke bare blant fascister og nazister, men også i de brede lag i folket, blant moderate politikere, jurister og akademikere. Han omtalte heller aldri fascismen eller nazismen med annet enn forakt.”

Det er jeg som er fascist
Det samme kan ikke sies om Sven Elvestad. Han var i følge biograf Bernt Roughtvedt overbevist fascist. Han sa blant annet: “Det er jeg som er fascist. Jeg er den første. Jeg forkynte fascismens ideer da Mussolini var socialistisk opvigler og Hilter sto og malte plankegjerder”. Elvestad var en stor beundrer av Mussolini, han intervjuet Hitler og skrev mangfoldige profascistiske artikler.

Likevel ble han, på samme tid som Frich ble stemplet som fascist, hyllet på flere måter. I 1973 fikk han sin egen klubb og etter hvert en krimpris, Rivertonprisen.

Det interessante er hvordan de to norske poplitteraturkjempene Frich og Elvestad fikk så forskjellig skjebne. Mye tyder på at dette handlet om et ønsket valg.
Store tunge kulturpersonligheter som f. eks Andre Bjerke gikk langt i å nedtone Elvestads fascisme. “Jeg har forsøkt å finne det beste han kan yde av artikkelkunst, konsekvent har jeg kassert alle hans politisk-polemiske ytringer, som uten unntagelse hører hjemme i avishistoriens søppeldunk” skriver Bjerke i forordet til essaysamlingen Fra jernvognens århundre.
Her tar Bjerke for seg avisartiklene som Elvestad skrev mange av. Han velger vekk alt som er brunt. Kvaliteten på det som ikke er profascistisk blir da brukt som argument for å rettferdiggjøre Elvestad. Man ønsket rett og slett å renvaske han.

Der journalisten Sven Elvestad skrev jublende artikler fra Mussolinis Italia, skrev forfatteren Stein Riverton noe mer avdempet politisk sett. Hvis vi leser Rivertons bøker, skjønner vi også at det ble mye lettere å forsvare Sven Elvestad hvis man så bort fra det han skrev som journalist.

Alt var galt
Med Frich var det annerledes.
Frich skrev aldri noe som lignet Elvestads fascismehyllester. Frich mislikte fascistene. Men Frich hadde en annen agenda, han mislikte kommunismen enda mer. Så der Elvestad brukte spalteplass på å hylle fascistene, brukte Frich den på å rakke ned på kommunismen og alt den sto for. Dette er også godt synlig i Jonas Fjeld bøkene.

Antikommunisme harmonerte lite med det politiske klimaet på 70-tallet. Dette var for mange jevngodt med fascisme. Frich og hans sterke blonde helt ble synonymt med det reaksjonære.

Den sterke mannen
Jonas Fjeld ble unnfanget i 1911. Hvis vi tar av oss 70-tallets nærsynte analysebriller ser vi:
Det nye Norge. Nansen, Amundsen og et ferskt nasjonalt selvbilde etter 1905.
Det er liten tvil om at dette danner bakgrunnen for Frichs romanhelt. Dette har lite med fascisme eller nazisme å gjøre. Den norske helten fantes i virkeligheten. Den sterke nordiske mannen som nazistene ble så forelsket i 20 år senere, var ikke deres oppfinnelse. Han var populær i samtiden, og eksisterte i ulike kulturelle utgaver.

I sin lesning av Frich og Fjeld, var ikke 70-talls analytikerne opptatt av dette tidsperspektivet. De var ute etter å innarbeide populærlitteraturen i sitt eget samtidsbilde og sin ideologiske analysemodell. Det de ikke gjorde var å se på populærlitteraturen ut fra dens egne premisser.

Frich skapte en klassisk, internasjonal superhelt. Jonas Fjeld er en individualistisk opprører. En motstander av all borgerlig vanetankegang og statusjag. Han lever et dobbeltliv ikke ulikt Batman, Superman eller Fantomet. Her var Frich tidlig ute. De andre kom over 25 år seinere. Mest av alt ligner Fjeld på figuren Doc Savage som også dukket opp på 30-tallet. Denne sterke amerikanske kirurgen og eventyreren, har svært mange fellestrekk med Fjeld. Tilfeldig?

JF_11_Jorden_som_dreper_web

Don´t judge the book by it´s cover
Harald Damsleth var NS fremste propagandategner under andre verdenskrig. Når Frich ble relansert i 1965-67, med Damsleths bokomslag fra 30-tallet, var denne estetikken enda nær i folks bevissthet. Dette hadde lite med Frich å gjøre, men var utvilsomt med på å sementere Jonas Fjeld som et reaksjonært ikon.
Var Øvre Richter Frich en fascist?
Den korte versjonen av dette svaret er et utvetydig nei.
Var Øvre Richter Frich en rasist?
Den korte versjonen av dette svaret er et tvetydig ja.
Etter dagens standard er han utvilsomt rasistisk. Etter datidens normer var han relativt mainstream.

Frich sier selv om synet på andre “raser”:
“…. Man skal i det hele tatt ikke tale vondt om jødene. Det er sannelig andre man kan mishandle med ukvemsord. Man har jo portugisere, negere, sundmøringer, besarabere og bordelverter.” Jonas Fjeld – Jorden som dreper, 1921

Frich beveger seg langt utenfor grensene av hva som er politisk korrekt i dag. Men sitatet viser at han kanskje ikke er så unyansert som man har ønsket å fremstille han.

H. Gylseth sier: Rasismen i Jonas Fjeld-bøkene, og uviljen mot jøder, har også blitt trukket frem. Men dette var altså heller ikke noe uvanlig fenomen i samtiden. Frich utbasunerer slike ting tydelig, akkurat som han uttaler alle sine meninger med brask og bram, men rasisme var utbredte tanker i det norske samfunnet tidlig på 1900-tallet. Rasehygiene ble ansett som fornuftig og fremtidsrettet, også av norske sosialister og sosialdemokrater. Slik sett er det klart at Frichs forfatterskap først og fremst inneholder mange av samtidens brede strømninger.

Ut av skuffen
Øvre Richter Frich fortjener å komme ut av den “brune skuffen”. Siden Frichs negative syn på kommunister provoserte 70-årenes litterære venstreside, var det lett å finne rasistske og antikommunistiske utsagn fra bøkene hans som plasserte han i etterkrigstidens fascismeskuff.

I stedet burde man se på bøkene om Jonas Fjeld som datidens populærkulturelle samtidsbilder. Ført i pennen av en svært fantasifull, visjonær og egenrådig forfatter. Dette er norsk litteraturhistore som tåler dagens lys. Les og bedøm selv.

Biograf C. H. Gylseth sier det på denne måten:
“Bøkene er hinsides all fornuft, i beste forstand, og bør leses med åpent sinn og med smil om munnen. Er de lærerike eller oppbyggelige? Absolutt ikke. Men ærlig talt, gi meg Jonas Fjeld fremfor dagens krimhelter når som helst!”

 

LAST NED HELE ARTIKKELEN SOM PDF HER

KK_100316-Oppslag_2_thumb

 

MER OM JONAS FJELD-SERIEN HER

HOLD MEG OPPDATERER OM JONAS FJELD-SERIEN