Forøvrig Riktig Frekk?
av Christian G. Falch – publisert i Klassekampen 02.04.2016
Tom Egeland sier det ganske presist i sitt svar (11.03) på min kronikk fra KK 10.03:
Øvre Richter Frich hadde ideer som senere ble opptatt i fascismens ideologi.
Egeland har helt rett. Spørsmålet er bare hvor kom Frichs ideer fra?
Mye av Frichs verdenssyn kom fra UK. Det som leses som rasisme, rase og klassetenkning kommer i stor grad fra britene. Verdens største kolonimakt hadde rundt 1900 satt sine spor. At Frich beundret britene er helt tydelig: Fjelds viktigste venn og støttespiller er Scotland Yard-detektiven Ralph Burns. – Norge og Storbritannia er bestevenner gjennom hele serien.
Helt andre sentrale ting er oversett når det gjelder forståelsen av Frich:
Fritenkeren Frich hadde en underlig selvmotsigende side. Han var konservativ, men han elsket opprørerene. Han likte det gamle, edle og bestående samtidig som han likte rusket i systemet, de som gjorde opprør mot vanetankegangen og tenkte på tvers de oppsatte samfunnsnormene. Anarkistisk anlagt altså.
Man finner spor av denne tankegangen gjennom hele Jonas Fjeld-serien. Dette en viktig definerende egenskap hos Frich.
Hvor kommer så Frichs litterære heltetankegang fra?
Røveren som helt, er et gammelt fortellergrep vi bl.a. kjenner fra Robin Hood og de spanske pikareskromanene. Med “urpulplitteraturen” på midten av 1850-tallet kom sjangeren “røverromaner”. Franske Ponson du Terrails serie om Rocambolefiguren fra denne tiden, er utvilsomt et av Frichs viktigste litterære forbilder. (Frich skrev også en serie om helten Adrian Roca. – “Men Rocambole var ikke død” m.m.) Felles er at alle lever på siden av samfunnet. De er helteskurker. De stjeler fra de som fortjener det og hjelper dem som trenger det mest. Slik begynner også Fjeld-serien.
Frichs friske fantasi er glemt. Hans lekenhet fikk mange utslag:
I de første bøkene i Jonas Fjeld-serien ble handlingen lagt til nær framtid. Frich viser stor oppfinnsomhet. Boken Flyvefisken fra 1914 har undertittelen “En roman fra verdenskrigen 1921”. Frich foregriper i boken 1. verdenskrig. Fjeld stopper her verdenskrigen ved hjelp av en flyvende ubåt oppfunnet av hans sidekick, den finske dvergen Ilmari Erko.
John David Nielsen kommer med flere kloke innspill i sitt innlegg (23.03) – At Jonas Fjeld er en til tider pompøst beskrevet klisje kan vi være enige om. Ikke ulikt ganske mange superhelter. At Frich var uten ironi er jeg derimot uenig i. Samfunnsatiren er tydelig tilstede gjennom hele serien. Bak de blomstrende heltebeskrivelsene finnes det også et glimt i øyet. Det er jo eventyr dette her.
Det meste av dette er likevel blitt glemt og byttet ut med merkelappen “ekstremist”. Senest brukt av Egeland i hans avsluttende avsnitt om Frich: “Før Frich døde i fredsdagene i 1945, med krigens redsler som fasit, tok han avstand fra sine ekstremistiske holdninger”. Her høres det ut som Frich på dødsleiet bekjente sine nazifascitiske synder. Frich gjorde aldri noe sånt. Han hadde aldri støttet fascistene eller nazistene. Hans sympatier under krigen var som før. Hos Norge og Storbritannia.
Så skal det sies at Frich levde opp til sitt kallenavn Forøvrig Riktig Frekk, og at lesing av Jonas Fjeld-serien kan inneholde noen “sterke scener”, sett med dagens blikk.
Krimekspert Nils Nordberg sier det slik: “I dag reagerer vi jo mer med en litt forskrekket latter over hans drøyeste utspill. Og slik kan vi tåle å lese Frich om igjen, som en slags helt-på-kanten underholdning.”
INNLEGGENE SÅ LANGT:
(Klikk bilder for å lese artikelene)
John David Nielsens innlegg. Klassekampen 23.03:
Lektor Arngeir Bergs kommentar. Klassekampen 21.03:
Riverton president Tom Egelands svar. Klassekampen 11.03:
Christian G. Falchs artikkel under “Med andre ord” vignetten. Klassekampen 10.03:
HAR DU LYST TIL Å VITE MER OM SERIEN:
JONAS FJELD-SERIEN
HAR DU MENINGER OM ØVRE RICHTER FRICH OG JONAS FJELD, DEL DEM GJERNE HER:
JONAS FJELD-SERIEN PÅ FACEBOOK:
Jonas Fjeld-serien