Å lage godt tv

Publisert i Dagbladet

Å lage godt tv-drama er ikke en eksakt vitenskap. Det krever en balanse av nyskapende ideer, bred produksjonserfaring og litt magi – det lille ekstra som gjør at serien trekker til seg publikum som veps i en syltetøykrukke.

Det eneste som er sikkert er at publikum elsker gode dramaserier. Trenden er lik over hele verden; tv-dramaer som er lange og komplekse – og som er satt i miljøer som kan beskrives i fascinerende detalj takket være formatets lengde – slukes i timesvis.

Alle drama-produksjoner gjennomgår et uttall utfordringer hver dag, hver uke og hver måned. Det er uungåelig. Å produsere drama er rett og slett svært dramatisk. Hver av disse utfordringene er en ”brann”. Det kan være farlige, ødeleggende ”branner” som truer produksjonen eller trygge ”branner” som skaper gnist og stemning, som gjør produksjonen bedre.

De farlige må slukkes, de trygge bør få brenne. En god produsent lærer gjennom erfaring å skjelne mellom disse typene branner. En dårlig produsent vil ofte slukke trygge branner med stor iver, og la farlige branner spre seg som, ja, ild i tørt gress.

I NRK Drama har det vært slik: En dramasjef med null produksjonserfaring rekrutterte i tolv år medarbeidere blant ja-mennesker som enten har hatt mindre erfaring enn han selv, eller som ikke turte eller maktet å si ham i mot. Resultatet har vært en avdeling som til tross for ganske gode intensjoner – og ikke minst ganske fete budsjetter – ikke har evnet å lage særlig mye bra.

Selv kjempet jeg min egen serie TAXI igjennom NRK Dramas motvind. Store deler av produksjonsstaben var svært dyktig, men jeg slet daglig med dårlige avgjørelser tatt en ledelse som verken ønsket eller evnet å bedre situasjonen. Avgjørelser som ikke bare gikk utover meg og satte resultatet i fare, men også gang på gang fremsto som hodeløs sløsing av krefter og ressurser.

Norsk filmbransje har de siste årene evnet å nå nye høyder både nasjonalt og internasjonalt. Til tross for at NRK Dramas produksjoner har ligget milevis bak, har de tviholdt på et kunstig skille mellom seg selv og filmbransjen, uten et ønske om å ta del i den erfaringen og kunnskapen som bransjen etterhvert besitter (dette gjelder ikke Halvbroren, som nettopp er produsert eksternt av stab og produsent fra filmbransjen på oppdrag fra en annen avdeling i NRK). De få gangene NRK Drama har latt ”filmfolk” lage tv-drama har de krevd at vi legger igjen vår filmerfaring i døren, og vel inne må vi produsere på ”NRK-måten”. Om vi derimot har påpekt interne svakheter og insistert på å lage kvalitet på ”filmmåten” har vi blitt hånet og skjøvet vekk.

Etter tolv år har dramasjef Hans Rossiné nå sluttet/ blitt sparket etter intens kritikk det siste året (årsakssammenhengen er for de fleste åpenbar). Forhåpentligvis kan det bety at norske dramaskapere fra både film- og tv-bransjen kan forene krefter og gi folket kvalitet for lisenspengene.

Om en ny dramasjef ikke bare blir satt til å forvalte Rossinés disipler og grums, da.

TILBAKE TIL ULRIKS KJELLER SJEKK UT Dr SPRUCE SERIER!