Gass-rørledningen – (ebok)

Gass-rørledningen – (ebok)

99 kr

Nå kan du kjøpe papirboken i vår nettbutikk

PRØV ELLER KJØP HER:

02_ebok_logo_screen_positiv_rgb_medium-1

ibookstore

Advokat og kampsportspesialist Javar Jafri sloss med Putins agenter, islamske fundamentalister, norske landsforrædere og ikke minst PST i denne spenningsromanen av Ulrik Imtiaz Rolfsen.

Boken som følger hovedkarakteren fra tv-serien TAXI på et nytt, heseblesende eventyr, er en oppdatert nyutgivelse av romanen GASS fra 2012.

I GASS-RØRLEDNINGEN jobber Javar Jafri som advokat og etterforsker i Økokrim når han blir kontaktet av en mystisk varsler. Javar vikler seg inn i et nett av løgner og sannheter hvor det er vanskelig å skille mellom troverdighet og konspirasjon. Når han tar samboeren Anne i løgn og utroskap, mister han helt fotfestet og livet hans raser i avgrunnen med sex, alkohol og død. Akkurat da dukker PST opp, og de har ikke gode nyheter…

GASS-RØRLEDNINGEN (Nyskrevet utgave – norsk)
av Ulrik Imtiaz Rolfsen

Genre: Action, Krim, Thriller

Lengde: 121 484 ord – 9 t lesing

«Boken er uhyggelig spennende og godt skrevet» 
– Knut Olav Åmås

– Du er sikker på at de var russere?
– Så vidt jeg kunne bedømme, sa Javar.
– Du hadde en teori om kriminelle som hadde tatt over North Oil. Hva var den fundert på? fortsatte han.
– På åttitallet, begynte Tom, – var Reagan president i USA og han var bestemt på å strupe Sovjetunionen. Og han klarte det. Perestrojkaen begynte i 1987. Helt på slutten av hans embete, i 1989, falt muren som delte Berlin, og Tyskland ble ett rike. Dette var starten på det som endte i 1991, da Sovjetunionen falt som et korthus.
– Ja, ja, sa Javar for å få Tom til å skynde seg til poenget. Han ville ikke komme hjem mens han var midt i en samtale. Det var ikke akkurat romantisk. Fortauet langs Bislett stadion var tomt og øde. Han krysset veien og gikk inn i den lille lekeparken på motsatt side og satte seg på et lekeapparat mens de snakket.
– Hvorfor begynte Gorbatsjov med perestrojka på slutten av åttitallet? spurte Tom uanfektet og hadde tydeligvis god tid.
– Sikkert mange grunner til det, svarte Javar. De merket vel at folket begynte å røre på seg. Var det ikke mange protester i forbindelse med at muren falt i Berlin i ’89?
– Joa, men hvorfor fikk plutselig delrepublikkene lov til å melde seg ut fra 1990? Javar var født på begynnelsen av åttitallet, og løp rundt i shorts på den tiden. Han husket at muren falt, mest fordi faren hans hadde sittet oppe og sett på tv-sendingene hele natten. Men dette visste han ikke svar på.
– Vet ikke.
– De var nesten komplett blakke, svarte Tom triumferende.
– Blakke fordi Reagan hadde skjønt at den eneste måten han kunne senke Sovjetunionen på var med økonomi. En krig ville ha styrket Sovjet, og fortsatt kald krig var en stillingskrig som kunne fortsette i det uendelige, fortsatte Tom.
– Men økonomisk ruin ville tvinge Sovjet i kne.
– Og hva har det med North Oil å gjøre?
– Ikke så mye, sa Tom. Men med norsk olje og gass generelt. På den tiden kjøpte Europa nesten all sin gass til både privat og kommersiell bruk fra Sovjetstatene. Reagan skjønte at om han klarte å strupe dette salget, ville Sovjets økonomi lide, veldig. For Sovjet trengte hard valuta, og olje og gass-salget var den store eksportsektoren. Javar lyttet. Dette var spennende saker.
– Så, fortsatte Tom, – han fikk Norge med på en plan om å bygge et enormt nettverk av gassrør som kunne forsyne det vestlige Europa, Tyskland, Frankrike, osv. Og om Norge kunne levere gass, ville alle kjøpe fra oss. Men det var en del hindringer. For det første måtte nordsjødykkerne jobbe på fire hundre meters dybder. Jeg vet ikke om du har fulgt nordsjødykkersaken?
– Jo, men veldig overflatisk, sa Javar som sant var. – Du fortalte noe om nazitabeller fra US Navy.
– Ja. Som en følge av de nazitabellene kunne nordsjødykkerne på den tiden dykke ned til 150 meter i flere uker, eller noe sånt. Det var maksdybden, og det var farlig. Plutselig kom nye retningslinjer fra norske myndigheter. 400 meter var plutselig tillatt.
– Bare sånn rett ut av det blå? spurte Javar.
– Norske myndigheter var både bukken og havresekken her. De kontrollmyndighetene de hadde satt til å overvåke sikkerheten var ledet av de samme sjefene i Olje og energidepartementet og i Oljedirektoratet. Så nå var det lov å legge rørene, og kontrakter kunne inngås med regjeringene i Vest-Tyskland, Frankrike, Nederland, England og Spania. Norge skulle levere gass om fem til ti år. Sovjetunionen ble rasende. Men hva skulle de gjøre? Norske myndigheter presset alle kontraktørene til å fullføre jobben, og kunne levere i tide. Sovjet falt, og alle var glade. Det er derfor norske myndigheter ikke kan innrømme at nordsjødykkerne var utsatt for noe farlig. Det ville være det samme som å innrømme at de ofret dykkernes helse bevisst. Rett etter utbyggingen ble maks dykkedybde igjen redusert. Vet du hva den er i dag? spurte Tom.
– Nei.
– 180 meter. Det er i dag. Hvordan kunne det ha vært bedre teknikk og sikkerhet på åttitallet? Tom lot spørsmålet henge i luften. Det var en sjelden pause i taleflommen hans. Javar hadde stanset utenfor inngangen til gården sin. Historien Tom fortalte var som et eventyr. Var dette sant?