Jonas Fjeld 6: I sølvlandets natt (e-bok)

«Slik kan vi tåle å lese Frich om igjen, som en slags helt-på-kanten underholdning.» – Nils Nordberg

«Bøkene er hinsides all fornuft, i beste forstand, og bør leses med åpent sinn og med smil om munnen. Er de lærerike eller oppbyggelige? Absolutt ikke. Men ærlig talt, gi meg Jonas Fjeld fremfor dagens krimhelter når som helst!» – Christopher Hals Gylseth

DEN STJÅLNE MINISTER
Det var statsråd på slottet – et ganske alminnelig statsråd en tirsdag formiddag.
Kong Haakon presiderte og den nyutnevnte regjering dannet en ærbødig krets om landets overhode. Det forelå til behandling en mengde små ting. Men i kongeriket Norge er de små ting som bekjent de største. Og det ble med stort alvor snakket om alskens bagateller som i mer overlegne samfunn overlates til administrasjonen.
Snakket er jo parlamentarismens gud. Og alle disse herlige menn var skapt av det store høypolitiske snakket. Man snakket landsmål og man snakket riksmål, og man snakket om saker som andre forstod seg på. Denne regjeringen var som de fleste andre regjeringer som er sammensatt av veltalenhet og usakkyndighet – en jevnt skikkelig blanding av agitatorer og folketalere som var uthulet av formler og floskler, og hvis særtegn var slagferdighet og sterkt smellende ordbruk.
Det er ikke skrevet i historien hva landets fedre snakket om ved denne anledningen. Det ble riktignok underskrevet en hel del kongelige proposisjoner, men de er forlengst druknet mellom alle de andre.
En begivenhet vil man imidlertid huske. Det var da en av slottets lakeier kom inn med et telegram på et sølvfat. Det var adressert til utenriksministeren.
Det ble uvilkårlig en pause i forhandlingene. Alles øyne hang ved dette tykke telegrammet som lå der og lyste med rødt ilbånd, – dystert og hemmelighetsfullt.
Utenriksministeren grep det, åpnet det og så seg forvirret omkring.
– Det er på engelsk, sa han. – Såvidt jeg kan forstå, er det sendt fra Mexico City i går kveld…
– Så må det være fra den nye ministeren, avbrøt statsministeren. – Han er antakelig nådd frem for et par dager siden. Det er hans første rapport, kan jeg tenke. Nå, hva står det?
– Skriften er nokså utydelig, mumlet utenriksministeren nølende. Men såvidt jeg ser er det ikke fra vår minister, men fra den norske konsulen. Jeg skjønner ikke hvorfor han telegraferer på engelsk. Fossum er jo nordmann. Dessverre har jeg glemt brillene hjemme. Men hvis en av mine herrer vil være så vennlig å… hm…
Statsministeren bøyde seg over bordet og grep telegrammet. Han hadde vært i Amerika på sosialistturné og kjente språket. Han leste omhyggelig gjennom det, og ansiktet ble lengre og lengre ettersom han avanserte.
Det ble dødsstille omkring ham, og utenriksministeren tørket svetten av pannen og ante fryktelige, diplomatiske komplikasjoner.
– Hva er det? spurte han hest.
Statsministeren så seg omkring med et uttrykk i ansiktet som ikke var særlig begavet.
– Det er forbausende, mine herrer, sa han endelig, – ja likefrem forbausende. Med Deres Majestets tillatelse vil jeg tillate meg å lese det opp i oversettelse. Det står:
Må med beklagelse rapportere at den norske minister som i går fulgte med toget fra Vera Cruz til Mexico City plutselig er forsvunnet. Konsul Trujillo fulgte ministeren på stasjonen i Vera Cruz, hvor det var bestilt en plass i pullmanvognen med toget 20.15. Ved togets fremkomst i går morges var ministeren ikke å finne. Den amerikanske konduktøren forklarte at en herre som satt på plass 17 i pullmanvognen ikke var sett etter at toget hadde passert Puebla. Telefonerte øyeblikkelig til Puebla, men ingen har sett noen gå av toget der. Frykter et ulykkestilfelle eller kanskje mord. Ministerens bagasje er kommet frem i god behold. Politiet varslet. Avventer nærmere ordre.
Fossum.
Det ble et øyeblikks stillhet. Det var som om de alminnelige floskler ikke passet til dette eiendommelige tilfellet. Den forsvunne minister var en vel ansett mann som etterlot seg kone og barn i fedrelandet. Dessuten var han partifelle.
Da reiste kongen seg.
– Hva vil herrene gjøre? spurte han. Det synes meg å være en alvorlig sak som krever en energisk opptreden fra regjeringens side.

…